For det første feilet væskenivåsperren i bunnen av luftkjøletårnet. Operatøren fant ikke væsken i tide. Dette førte til at væskenivået i luftkjøletårnet ble for høyt. En stor mengde vann ble ført inn i molekylsiktrensesystemet via luften, og aktivert alumina ble adsorbert med overmettet alumina, og vann fra molekylsikten ble adsorbert. For det andre er det ikke boblefritt soppmiddel i sirkulasjonsvannet. Soppmiddelet hydrolyseres med sirkulasjonsvannet, noe som resulterer i en stor mengde skum. Det kommer inn i luftkjøletårnet gjennom sirkulasjonsvannsystemet. En stor mengde skum samler seg mellom luftkjøletårnets fordeler og pakningen. Luften driver denne delen av det vannholdige skummet inn i rensesystemet, noe som fører til inaktivering av molekylsikten. For det tredje kan feil drift eller reduksjon av trykklufttrykket føre til reduksjon av trykk i luftkjøletårnet, for rask strømningshastighet og kort oppholdstid mellom gass og væske, noe som fører til at gass og væske blir ført inn. En stor mengde kjølevann ble ført ut av luftkjøletårnet og inn i rensesystemet. Dette fører til adsorpsjon av vann, noe som påvirker sikker drift av molekylsikten. Den fjerde er intern lekkasje i metanol-sirkulerende vannvarmeveksler, og metanol lekker inn i sirkulasjonsvannsystemet. Under den biologiske virkningen av nitrifiserende bakterier genereres en stor mengde flytende skum, som kommer inn i luftkjøletårnet med sirkulasjonsvannsystemet, noe som fører til at fordelingen av luftkjøletårnet blokkeres, og en stor mengde vannholdig flytende skum føres inn i rensesystemet via luften, noe som resulterer i inaktivering av molekylsilen med vann.
Basert på ovennevnte årsaker kan følgende tiltak iverksettes i selve produksjonsprosessen.
Først må du installere en fuktighetsanalysetabell i hovedutløpsrøret til renseren. Fuktigheten i utløpet til molekylsilen kan direkte gjenspeile adsorpsjonskapasiteten og adsorpsjonseffekten til molekylsilen, for å overvåke adsorberens normale drift og finne ut når en vannskade i molekylsilen oppstår første gang. Dette sikrer sikker og stabil drift av destillasjonsplatevarmeveksleren og luftkompressorenheten, og forhindrer isblokkering på platen.
For det andre, i forkjølingssystemets drivprosess, bør vanninntaket til luftkjøletårnet kontrolleres strengt innenfor designindikatorene, og vanninntaket kan ikke økes etter eget ønske. For det andre, for å følge prinsippet om "avansert gass-etter-vann" i luftkjøletårnet, kontrollere mengden luft inn i tårnet og trykket som øker nøye. Når luftkjøletårnets utløpstrykk stiger til normalt, starter kjølepumpen og etablerer kjølevannsirkulasjon for å forhindre trykksvingninger eller justere kjølevannsvolumet hvis det er for stort til å forårsake gass- og væskeinnblanding.
For det tredje, sjekk regelmessig driftsstatusen til molekylsikten. Hvis det er for mye hvite sviktpartiklene og for stor knusehastighet, bør molekylsikten byttes ut i tide.
For det fjerde, valg av mikrobobletype eller ikke-bobletype sirkulerende vannsoppmiddel, i henhold til sirkulerende vanns driftsparametere, tilsett soppmiddel i tide, for å unngå et stort antall engangs tilsetninger av sirkulerende vannsoppmiddel, noe som resulterer i overdreven hydrolytisk skumfenomen.
For det femte, i prosessen med å tilsette soppdrepende middel til sirkulasjonsvannet, tilsettes en del av råvannet til vannkjøletårnet i luftseparasjonsforkjølingssystemet for å redusere overflatespenningen til sirkulasjonsvannet og oppnå formålet med å redusere mengden sirkulerende vannskum som kommer inn i luftkjøletårnet. For det sjette, åpne regelmessig den ekstra utløpsventilen på det laveste punktet på molekylsilens innløpsrør, og tøm ut vannet som bringes ut av luftkjøletårnet i tide.
Publisert: 24. august 2023
